Bli med meg til Frankrike...

I høstferien var vi altså i Frankrike, nærmere bestemt i en liten landsby utenfor Nice, kalt Chatoneuf Villaville (ikke hundre prosent sikker på skrivemåten). Vi var de eneste turistene i dette området - noe som etter min mening gjorde dette til en finere ferie enn typiske charterturer vi har vært på tidligere. Vi følte at vi fikk oppleve noe spesielt! Vi snakket engelsk, franskmennene stort sett fransk - og så brukte vi kroppspråk.. Det gikk kjempefint! Vi bodde i en sjarmerende og trivelig terasseleilighet, med oliventre i hagen; Villa Rose. Bilde over viser utsikten fra terassen. Eierne av leiligheten, bodde rett ved siden av. Den koselige vertinnen, hadde satt vann, farris og rosevin i kjøleskapet som en velkomst. Så søtt! :)

Noe av det første vi gjorde, var å gå en tur i nærmiljøet for å gjøre oss kjente. Flere hadde slike bakerovner utendørs. Drømmer om en slik ovn i min egen hage! Vi fant fort ut at vi ikke bodde særlig sentralt, og det var en slagst "trollstige-trase" fra landsbyen vår og ned til "sentrum" der butikkene lå. Det var imidlertid en utrolig hyggelig familiemann som drev en bitteliten restaurant og butikk i gåavstand fra der vi bodde. Her kjøpte vi espresso, ferske baguetter og croissanter. Jeg skulle gjerne gått hver dag til en slik plass for en kopp kaffe! Vi fikk tilbudet om å bli med ham på seiltur en dag, men det ble kraftig vind, så vi måtte dessverre avlyse.

For en atmosfære!

Det ble raskt en vane å ha minst et måltid per dag bestående av ferskt brød med sprø skorpe (surdeigsbrød?!), ulike oster, pølser, olliven, frukt og grønt. Fantastisk godt! Særlig sammen med Herr Gledes aioli.

Med leiebil var det litt for spennende å kjøre ned den smale, lange, svingete veien ned til "sentrum" - men vi dristet oss til det to dager. Heller ikke her kunne vi se eller høre andre turister. Herlig! I en bakgate på vei ned fra et utsiktspunkt, oppdaget vi plutselig en utrolig liten butikk bak et slags "forheng". På vei inn, gikk jeg meg rett på en rund, eldre dame med en baguett i hånda. Da hun så meg, fikk hun først et merkelig ansiktsuttrykk, før hun brøt ut i hysterisk latter. Hun pekte på meg og lo høyt, og bablet  i vei på fransk og fektet med baguetten. Jeg ble litt satt ut og snudde, men damen kom etter meg og fortsatte å peke og le. Vi tror hun rett og slett lo av at jeg hadde singlet på meg (det var 23 grader og sol!). Hun mente tydeligvis at det var kaldt. De fleste franskmennene gikk i varme høstklær nå, mens vi gikk rundt i fargesprakende sommerklær. Jeg smiler når jeg ser for meg denne merkelige damen, som gikk hjemover, mens hun lo, snakket for seg selv og viftet med baguetten..

Som sagt, ferskt brød og ost! Oh-la-la....

Tenk at vi til og med fikk en strandag!? Takket være GPS og modige gutter i framsetet, kom vi oss gjennom den gale trafikken i Nice og til VillaFrance. Badetemperaturen var ikke særlig behagelig, men til og med Glede selv fikk da duppet seg i vannet. Her fikk vi koblet av med sandlek, lesing og kaffekos.

Her spiste vi også en bedre lunsj. Herr Glede og jeg spiste tapastallerken med spareribs, fritert blekksprut, kjøttboller, fritert chorizo, myntedip, tomat- og mozerellasticks, nachos og guacamole. Så utrolig godt det var! Lille Glede var også fornøyd med den franske maten!

Denne terten er en spesialitet i området. Lignet litt på fyrstekake, men mistenker at fyllet inneholdt pistasjenøtter. Denne likte jeg så godt at jeg skal prøve å finne oppskriften!

Frankrike er et land etter mitt hjerte!! Det å gå til bakeren og kjøpe ferske baguetter, er skikkelig ferielykke for en matelsker som meg.

Dette er det eneste bildet fra Nice, der vi selv ikke er med.. Vi hadde en fin dag i gamlebyen, der høydepunktene var matmarkedet (sååå bra!), en cappucino med krem i solen og en bedre lunsj på en fransk-italiensk restaurant. Lunsjen avsluttet vi med en nydelig sjokoladefondant.. Porsjonene var så store at det var mer en nok til tre! Antagelig fordi middagsporsjonene også var tilsvarende store...

Søndag hadde mamma bursdag, så til lørdag bestilte jeg kake hos den lokale kjøpmannen. Den spiste vi sammen med en god espresso utenfor butikken. Da oppdaget vi at han også serverte lunsj på helg, og det måtte vi selvsagt smake. Det ble en flott avslutning på ferien. Han laget en nydelig pizza til mamma og Herr Glede, mens vi andre spiste dagens; kalkun med soppsaus. Da han hadde servert oss, satte han seg selv ned på nabobordet, med eget fat og et lite glass rosevin - iført forkle og kokkelue. For et minne!

Jeg har allerede bestemt meg - jeg SKAL tilbake til Frankrike!!

Selvsagt ble det også med mat hjem. Olivenoljer, sennep og fikensyltetøy står nå i kjøkkenhyllene.

En god ost ligger også i kjøleskapet og venter på en "fransk mimrekveld" i nærmeste framtid. Spørs imidlertid om jeg må sette meg inn i surdeigsbaking først - det må prøves! Puh.. Dette ble det som Marthe og Kaspara ville kalt et mursteinsinnlegg...

Au revoir!