Da jeg ble rammet av det typiske "redebyggingssyndromet" bærende på Lille Glede, solgte vi samtlige IKEA-møbler, og kjøpte oss "ordentlige" møbler på stua og i gangen. Vi kjøpte skjenk og skap på Bohus, diverse bruktmøbler, samt et sofabord i eik - også fra Bohus.
Herr Glede; "Skal vi ikke kjøpe bord i samme serien som skjenken og skapet da, det blir jo finest? Det bordet i eik så forresten stort ut."
Glede; "Nei, det blir for mye hvitt. Sofabordet i eik matcher spisebordet fra Bolia - det blir flott. Stort? Det blir jo kjekt når vi får besøk!" (At vi bor på litt over 60 kvadrat, var for øyeblikket glemt).
For å gjøre en lang historie kort. Lille Glede er født, Glede har innsett at vi har liten plass og dessuten at et hvitt sofabord hadde passet aldeles perfekt! I dag er sofabordet i eik solgt gjennom finn, vi sitter her med en liten benk til midlertidig sofabord og venter spent på det nye sofabordet som vi forhåpentligvis får i løpet av mai. Bohus skal for øvrig slutte å selge den serien vi har, men takket være en venninne som jobber på Bohus et annet sted i landet, har vi nå sikret oss bordet vi ønsker oss. Og ja - Herr Glede sa; "Hva sa jeg!" og det var helt OK. ;)
